Den gang da de var
fremdeles betraktes og er
samt blir i neste tider
portene til evigheten
En ser med lukkede øyne
og verden er blind
en hører at alt er stille
og verden er stum
Men langt inn i folkesjelen
ved hjerteroten
begravd dypt der inne
med åndelig appetit
Åsgards prakt lå øde
og fallet varte lenge
som frosset i tid
smeltet av menneskets sinn
Men norrøne krefter dveler
og vil riste hver et fjell
rive i stykker ved roten
alt som spytter i vantro
og mennesket gikk tilbake
og mennesket fant seg selv