Ei ta døm største Ringsmyra
noko nord om Lauvlisetra
fekk en gong Sjuguttmyra tel namn
etter noko grufullt hadde hendt
Sju gutter hadde stevna hinaen
frå setrer rundtom på skauen
Døm vart itte enige på ansles vis
Enn å sliss tel blodet rann
Døm skyra greiner ta
ei furu like ved
Så spissa døm staura tel
og rauk sammen og sliss
Da kampen var over
låg seks daue att på myra
Med innvolla i henda
kreka nummer sju seg hem
Men så gjekk det itte bere
enn at’n døe etter ei stynn
Da’n væl var heme og hadde fortelt
om slaget som hadde tatt stad
Seia detta hendte
i år sekstenhundreogno’
har sju staure fått stå i myra
som minne frå gammal tid
Alt som står i myra
blir svart som bek og hardt som stål
Drar tel seg jernet fra lendet rundt
eller blodet tel sju gutter under torva