Så lenge eg har levd,
så lenge eg kan huska.
Trodd’eg vitsen va.
Å leida itte svar.
Eg søkte i det store.
Så vilt betatt av ordet.
Men ka om alt eg gjorde,
Dekka øve alt eg ikkje såg?
Så lenge eg har levd,
så lenge eg kan huska.
Har eg undra meg og lurt.
Leita, gravd og spurt.
Men i det høye og det lave,
hos meningmann og pave.
Va eg håve mitt sin slave.
Og nesten blind for alt eg faktisk såg.
Me kan leida skarpt og nøye.
Dykke dypt i kunnskapsbrønner.
Men det som fange øye,
e hvor minimalt me skjønne.
Og alt me oversåg.
Du spør om ka eg fant der.
Va det løgner eller santer?
Jo, eg fant jo diamanter.
Men ane ikkje ka som låg I alt eg ikkje såg.