Vil du lytte til min vise, vil du lytte til mitt ord.
Ned i Setesdalens gårder der jeg har min far og mor.
Vil du lytte til min vise jeg for deg vil tala sant.
I min vise får du høre hvordan jeg er bleven fant.
Fader min han var en riking, og jeg var hans enda sønn
At jeg skulle blive mektig det var far og mor en drøm.
Skoler har jeg gjennompløyet for de ville ha meg frem.
Meningen det var med dette at jeg skulle arve dem.
Så en kveld litt ut på høsten kom det inn en fanteferd.
Kniver hadde de i beltet like lange som et sverd.
Hør nå meg hva jeg siger datteren deres hun var fin,
og jeg tenkte i mitt indre, denna jente skal bli min.
Arveløs jeg ble av fader og forlatt jeg ble av mor.
Men til Anna, taterjenta, måtte jeg dog holde ord.
Jeg oppriktig elsket jenta, jeg for deg vil tala sant.
Jeg ut på livet fulgte jenta til jeg selv var bleven fant.
Så en kveld på Gjøvikmarken kom jeg opp i sådant lag.
Kolde ord og kolde blikke alle bar de til meg nag.
Burobengen de meg kalte, bondeblodet kom i kok,
hurtig griper jeg til kniven, i hans belsin jeg den jog.
Nå må jeg her sitt i fengslet, jeg har fått så mange år,
men å skrive hjem til gården det nok aldri for meg står.
Og når andre fader spørger hvordan det er gått med meg
hører jeg at far min svarer: “Han er fant på landevei.”
