isen river i sår
greiner lugger i hår
med rasende fart gjennom skar
sinnet holder ham klar
sammenbitte tenner
knyttede hender
vindtårer på kinn
kobber, bly og tinn
smerten rir ham
som en mare
neglebitt og blod
rødt og blått og jord
Blikket fester
mot månen over fjellet
stormende ned
fjellsiden med skred
fingrene blåner
hendene visner
ingen nåde nå
hans blikk er festet på
der, hinsides fjorden
med ild og jern
spytt og svovel
svartnende nå
rasende av fråde
setter han seg fore
siste biten over
isen som en båre
knakende i kulde
bølgeskulp der under
så braser han igjennom
salt og strøm og mørke