Gi mitt hjerte kraft,
gi mitt hode styrke,
la meg vandre veien trygt.
Folk har alltid sagt:
leve er å velge.
Ingen av dem nevnte frykt.
Men himmelen er så høy og hard
på min vei til det som var.
Lengre frem et sted
ser jeg noen vente,
mange drømmer sa: de vil!
Favnen åpner seg,
jeg vet jeg er ønsket,
hjemme hvor jeg hører til.
Jeg håper jeg kan finne svar
på min vei til det som var!
Fred, fryd, frihet:
jeg har én gang visst hva dette har å si.
Fred, fryd, frihet:
får jeg det, vil jeg bli hel igjen og tilgi.
Jeg tar skritt for skritt,
håpe tør jeg også;
Hvem vet, hvor min vei vil gå?
Jeg må dit jeg var
for å få en fremtid,
kanskje vil jeg da forstå.
Ja, la meg se min sti,
gi meg innsikt i
barndomsdrømmenes motiv
og før meg hjem til mitt liv!
