Klokken ni på Billy Bryants Kafé,
Sa han at han måtte reise av sted
Da lovet han sin venn: Jeg skal komme igjen
Om ett år på samme tid og samme sted
Året gikk, men ingen kom,
Men hun oppga ikke håpet om
Å få møte ham der hun har ham så kjær
Uten ham er hennes verden så tom
Klokken ni på Billy Bryants Kafé
Møter hun bestandig opp for å se
Om han vil holde ord, i sitt hjerte hun tror
Bare hun er trofast, vil det engang skje
Hun er grå og gammel nå,
Men hver aften ser man henne gå
Bort til Bryants Kafé og inn for å se
Efter ham, den ene hun tenker på
Klokken ni på Billy Bryants Kafé
Sa han at han måtte reise av sted
Da lovet han sin venn: Jeg skal komme igjen
Om ett år på samme tid og samme sted