I
Se, hvor det brenner i det ytterste fjerne,
Og i jordens dybder, dyrets stigende trone!
Svøpt i straaler fra morgenens stjerne,
Som er den Uhellige – o’Lucifers krone!
II
Og se, de av Hans edle rase, som med seier
Knuser Abels ætt – med død og avgrunns flammer!
Og slik de saa legger øde alle himmelens veier
Aah! Hvor søt musikk er ikke semitters jammer?
III
Og det kronede dyret – den Sanne Profet
Holder sin preken; o’hyll Bafomet!
O’hyll den Hornede Gud! Hyll! Hyll! O’hyll!
IV
O’hyll deg, o’Helel – den Lyse, i tusind tall
Æret i hovmod, og styrket i fall
O’hyll deg, du Morgenstjerne, morgenrødens sønn!