I en gammel ask – hang en Naskald gubbe,
Under en Svart himmel – hvorfra Regnet fosset ned.
Ingen for dithen – for a hugge liket ned,
For ingen kunne vite – hvorhen hengingen fant sted
Ensom mann han var – Da han dro til Valfars plass,
Han ankom iført Brynje – til et storslått Grimt Palass.
Tusen år var gått – siden forrige mann kom dit.
De gråt av Dyster glede – da en sínn kom endelig.
Nor for det Trolske gapet – var en takeheim dypt ned.
Rekker av Nors sínner – vandret dithen nor og ned.
Ingen manglet Grav – og ingen manglet sínner,
For de for av elle og sott – dit til Kuldeheimens senger.
Kun fa av vaktens barn – kom til Farens rike rad,
For listig svik blant dem – førte flestemann dypt ned.
Dog kan man híre sangen – hver en Hedensk gammel høytid
For ja enna festes det – blant De trofaste Ods Sønner.