Min verden er smurt inn med sot
Støv, grus og aske, trukket med rot
Når solå går opp, varmer hun ikkje
Når snøen glir ner, kjølner den ikkje
Min verden er smurt inn med ingenting
Eg skulle så gjerne ha kjent
Gråt, sinne, glede, ein siste gang
Ei tåre med ekte følelser i
Ein glede med varme ansikter i
Min verden er tatt fra meg
Mitt hjerte er tatt fra meg
Og ingenting føler eg, ingenting
Og når
Og når du er hjerteløs, hjerteløs
Då er heile deg arbeidsløs
Men eg kjenner mitt hjerte, og det er friskt
Eg kjenner min skjebne, og det er trist
Alt går mot en ende, og til slutt får du en brist
Men du må ikkje la de knekke deg til sist
Eg kjenner min skjebne
Eg kjenner mitt mørke
Eg kjenner mitt hjerte, og det er friskt
Og når
Og når du er hjerteløs, hjerteløs
Då er heile deg arbeidsløs
Og når
Og når du er hjerteløs, hjerteløs
Då er heile deg arbeidsløs