Før jeg gikk inn i stormen, rakk jeg se meg om.
Du sto der du forlot meg, jeg ropte til deg kom.
Du hørte det ikke og noen rørte ved min hånd.
Og førte meg mot stormen, jeg gikk i støv, i støv og vind.
Der møtte jeg en Gud, han var både døv og blind.
Jeg ba på mine knær og til slutt slapp han meg inn.
Du spurte om jeg elsket deg, du brukte store ord.
Jeg sa du kan få min kropp, men ikke sett noen spor.
Jeg ser at du er sulten, du kan få smuler fra mitt bord.
Jeg har ingenting å si deg, du får tro meg på mitt ord.
Det er ikke mer å gi deg, endelig er du blitt fri.
Nå kan du stikke av og nå kan du bli.
Jeg gikk så langt jeg kunne, der ingen veier vender hjem.
Noen sier vi går under, noen sier vi kommer frem.
Noen sier vi går under, noen sier vi kommer frem.
Det går noen engler gjennom rommet, nå er jeg en av dem.
Nå er jeg en av dem.
