Frelser av smerte
Knebler av egne
Munnkurv til barnet
Gift til den vise
Knuser av mitt univers
Kunstner av mine sår
Taler av mine ord
Skaper av min lidelse
Du har gitt meg
nok et selv
Hvem skal dømmes av
apostelenes arv,
denne gift
som bedøver den vise?
Hjernen i sjakkmatt – en fortærende tomhet
Kroppen er forlatt og fornuften biter i støvet
Du har gitt meg
nok et selv
Du har stjålet
mitt selv
