Du Vårens milde, skjønne Barn,
tag Vårens første Blomme,
og kast den ej, fordi du ved,
at Somrens Roser komme.
Ak, vist er Somren lys og smuk
og rig er Livets Høst,
men Våren er den dejligste
med Elskovs Leg og Lyst.
Og du og jeg, min ranke Mø,
står jo i Vårens Rødme!
Så tag da min Blomst,
men giv igjen dit unge Hjertes Sødme.
