Natta har lagt igjen
tusen dråper i enga
Lik frosne tårer
i den høstlige kveld
Dekker jorda
og skjuler en kvinne
Bjørkeløv faller
sakte på henne
Mens hjertet blør
og and gråter
Såret og hatet,
hun sovner og lider
Hun ris i stormen,
rir ned i mørket
Til hun ser en stjerne
som skinner om natta
En liten flamme
som brenner så bleik
Hun kommer nærmere
og omfavner lyset
Styrke stiger,
hun kommer til liv igjen
Etter stormen,
mørke og sorg
Natta har lagt igjen
tusen dråper i enga
Lik frosne tårer
i den høstlige kveld
Natta har lagt igjen
tusen dråper i enga
Morgendugg skinner
når sollyset stiger
Der høstløv falt
spirer blomster
Der tårene smeltet
sildrer elver
Og den evige sangen
av hennes forfedre
Ljomer for alltid
i blodet hennes
Hun åpner øyne,
de skinner blå og lyse
De speiler den evige
nordiske flammen