Kongjen kom seg riand i går
Solfager sto ute og sola sitt hår
Han støypte gullkrossen i Solfagers hond,
At ho sill vera kjend på fremminde lond
Ormekongjen kom seg riand i går
Solfager sto ute, ho sola sitt hår
Så gav han dei dvaledrykkjin tri
Solfager ho dåna, då ho fekk di
Kongen let seg pilgrimsklæi skjera
Liksom ein pilgrim han vera
Solfager ho lyfte på pilgrimshatt
Er du kongjen, du seie meg satt
