På fjellet oppi Hallingdal
en seterjente går,
som him’lens blå er hennes blikk,
som solskinn hennes hår.
I vuggegave har hun fått
et lyst og muntert sinn.
Hun går rundt og traller hele dagen lang,
tra-la-la-la la-la
tra-la-la-la la-la.
Nedi dalen kan man høre hennes sang,
tra-la-la-la-la-la-la-la-la.
Lise Lotte, Lise Lotte,
søtt er dit smil,
lett er din gang.
Lise Lotte, Lise Lotte,
lær oss din lystige sang.
Det går unge menn rundt på sti og vei,
og de drømmer om å bli gift med deg.
Men du passer trutt på din geiteflokk,
skog og fjell syn’s du er mer enn nok.
En dag kom det en jeger dit,
og ville spørre om,
hvor veien ned til dalen gikk
da Lise Lotte kom.
De smilte til hverandre først,
forlegne begge to,
Men før sol gikk ned så nynnet de i takt,
tra-la-la-la la-la
tra-la-la-la la-la.
Og han sang de ord han ellers ville sagt,
tra-la-la-la-la-la-la-la-la.
Lise Lotte, Lise Lotte,
søtt er dit smil,
lett er din gang.
Lise Lotte, Lise Lotte,
lær meg din lystige sang.
Det går ingen menn rundt på sti og vei,
for din jeger er nå blitt gift med deg.
Og du drømmer nå om en barneflokk,
Skog og fjell var ikke lenger nok.