Jeg husker før i tida da vi ikke hadde tv
jeg vokste opp hos naboen som hadde farge-tv
men dem blei jo ganske fed up av å ha meg der hver dag
dem pælma meg hjem før Kojak, men jeg bærer ikke nag
For jeg husker far min rope at “nå er det familien glum!”
og jeg og brutter’n byksa ut av senga og vår søvn
og vi lo oss halvt ihjel av Arve Opsahl i sin glansrolle
som Ronald, den udugelige svigersønn
På radioen, på radioen den gode gamle boksen
du kunne hoppe på’n den var god som ny
men radioen fikk en konkurrent og tapte så det sang
mens Per Hafslund smilende spiste strutse spy
Radio & TV, hvordan kan man leve uten
Radio & TV, hvordan kan man leve uten det
Så heldigvis en høstkveld i 1976
kom en nabo på vår dør og spurte om vi ville ha
hans ’63, 28″ svart-hvitt radionette
Han hadde nettopp kjøpt seg splitter ny farge-tv samma dag
Og han kjente vår tragedie, var pisse lei av meg
og far min protesterte uten nevneverdig hell
og det varte nesten året ut, før billedrøret røyk
men da var vi heldigvis hekta, både mor & bror og meg
Og radioen, stakkars radioen måtte bare vike plassen sin
far min satt med hodetelefoner
radioen stakkars radioen blei aldri helt seg sjøl igjen
stemmene fikk tryner eller døde
Radio & TV, hvordan kan man leve uten
Radio & TV, hvordan kan man leve uten det
For jeg husker far min rope at “nå er det familien glum!”
og jeg og brutter’n byksa ut av senga og vår søvn
og vi lo oss halvt ihjel av Arve Opsahl i sin glansrolle
som Ronald, den udugelige svigersønn
Og radioen, og radioen den gode gamle boksen
vi kunne hoppe på’n den var god som ny
men radioen fikk en konkurrent og tapte så det sang
mens Per Hafslund smilende spiste strutse spy
Radio & TV, hvordan kan man leve uten
Radio & TV, hvordan kan man leve uten
Radio & TV, hvordan kan man leve uten
Radio & TV, hvordan kan man leve uten
Radio & TV, hvordan kan man leve uten det
