Når dommens hammer faller
i sjelens høst
Tretten skritt mot intet
der Dødens klokker kimer
Fanget i et iskaldt kappløp
med livet som innsats og intet å vinne
Truende skyer, Cumulonimbus
styrter mot det ytre rom
Dit sinnet farer, der pendelen svinger
i uransakelige baner
Titanspir flerrer himmelen åpen
Låst i sikte av tektoniske våpen
Blindet av et Skimmer
fra hendelsens horisont
Neonglød over megapoler i korrosjon
Brennende vinder, aske og splintret glass
Dødens isotop, Strontium-90 i livets kilde
Svart energikrig, skitne missiler
Gammaalderens klimaks – Vitam Ad Nihil
Himmelfalne disipler
i total Eklipse
Der de slites som åtsler
mellom herreløse hunder
Usurpator av himmelrikets trone
Dødens sigill, Kontrakrist
I voldelige kast
i forrykket balanse
La den gamle verden revne
Fri fra tusen års fangenskap
Jerngribben sprer sine vinger
Hatets prosjektiler mot Tellus’ buk
Fra hjertet av Khaos
som torner i skaperens side
