Vi sku snakka om at det e håplaust
Fra vi fødes te vi kryp i grava
Men æ tør ikke å si det høyt
Og du tør bare ty til svada
Alle elska det å syt
Men ingen lika sytepava
æ ser øyan dine bi til glasskår
æ kan se du tenk på mæ som dum
Du vil ha dumme svar på dumme spørsmål
Men æ e klok nok te å hold mæ stum
Så du trur at æ e sur
Men det eneste æ vil e
å få vær stille
La mæ vær stille
La mæ vær stille
Du send tomme ord og fulle flaska
Rundt i alle himmelretninga
Du e så flink til å finn ord som passa
Til å lag meiningsløse setninga
Vi kan gjerne drikk oss full i lag
Men kan æ få slepp å prat nå’ da
Du sku slutta med å rive veggan
Da du så at nøkkeln sto i døra
æ har brukt alt for mye tid og krefta
På å skrik mæ hes for døve øra
Så kall mæ kjedelig, barnslig
Sytpeis, ka du vil
Bare la mæ vær stille
La mæ vær stille
La mæ vær stille
Her har æ uansett ingenting å si
Så bare la mæ vær
Nå’ ord det ikke fins nå’ meining i
