Jeg skal sove, jeg er trett.
Fra mitt dype åndedrett
letter jeg og styrter blind
ut i natten som en vind.
Uten kropp, uten hud
hviler jeg hos fader Gud.
Jeg skal sove, jeg er trett.
Alle bilder jeg har sett
synker nå i søvnens sjø
som er dyp av drøm og rød.
Uten sjel, uten ord
hviler jeg hos moder jord.
Jeg skal sove, jeg er trett.
Innerst i mitt nervennett
bryters jord og himmel ned.
Skapelsen skal finne sted.
Ord blir kropp og kropp blir ord.
Fader Gud og moder jord.
