Aa kjende du’n kjell ?
Aa kjende du’n kjell
Han budde I dalen imellom to fjell.
Han hadde ei kjerring
Hå kunde vel ho?
Ho kunde horken lesa hell skriva
Men skjende på’n kjell.
Aa kjell ble vill,han satt seg hos katta
De kvareste natta til månen gjekk opp
Den lystige krepp han kveikja på pipa
Og tralla og sang.
Den natta var lang.
