Du ligg og søv ved sia mæ og e langt borte på et bedre sted’
Der vi to en gang va
En sval befrielse fra det mørket som jage oss nu
Det skal snart blir virklighet
Du kan trygt våkne, det e snart over
Det e nu det umulige skjer
Det e her i fra at ingenting blir det samme mer
Æ ser det så tydelig nu
Æ må la dæ gå, æ må la dæ slippe
Tørre tåra på skjorta di minne mæ om kranglen i går
Som aldri kom nån vei
For det e bare di samme ordan om og om igjen
Som et gnagsår som aldri gror
Og ingen gir sæ, så begge tape
Det e nu det umulige skjer
Det e her i fra at ingenting blir det samme mer
Æ ser det så tydelig nu
Æ må la dæ gå, æ må la dæ få slippe
Vi så, men holdte ikkje øyan oppe lenge nok til å forstå
Det e lenge sia første gang nu
Æ kan ikkje være her lenger, men fikse ikkje heller å dra
Så vi vente men vet ikkje ka på
Kanskje vi en dag finner tilbake
Om vi bare gir hverandre avstand og tid
Kanskje vi møtes og spille litt sammen
Og får svar på koffør det en gang va så vanskelig å dra
Men nu vil vi over evne
Det e her det umulige skjer
Det e her ifra at ingenting blir det samme mer
Æ ser det så tydelige nu
At æ må la dæ gå, æ må la dæ få slippe mæ