Vinden tar tak i mæ
Løfte mæ opp
Bær mæ over slettn
På sin sterke arm
Forbi vannet og over husan
Vinden tar tak i mæ
Stødig og sterk
Æ lene mæ mot
Strekke arman ut
Lar den bære det æ tynge
Vinden tar tak i mæ
Løfte mæ høyt
Det glitre solgull i havet
Og hviskes klokt i trærn
Og herfra kan æ høre
Æ forstår
Æ forstår
Æ vet ikkje kor æ e
Æ har lukket øyan for å kjenne alt litt sterkere
Æ vet ikkje kor det bær
Men det gjør ingenting
For æ vet kor æ bor
