Æ har ei ro nu
Æ fant ho etter mange år
Med leiting
Kor æ heiv etter pusten
Æ søkte og spurte og vandra langt
Æ fant ei ro der
Æ alltid visste at ho va
Men æ måtte gå lengre
Enn æ trudde
Enda lengre enn kor langt æ så
Dypt inn i skogen
Ho lå bak knaus og mørke fjell
Ho lå der og venta
La der og pusta
Ved et lite hus bak en gammel by
Kanskje visste æ veien
Men ikkje om æ hadde råd
Om beinan var sterk nok
Men her e æ
Har funne roa mi og tatt ho inn
