Hei
og hoppsann!
Det var engang for lenge, lenge siden, østen for sol og vesten for måne.
Langt uti skog ved siden av en elv, da skjedde det omtrent sånn som dette her.
Kjetteren
satte seg
på steinen sin.
Nei har du sett hva undommen holder på med. Hvem skulle ha trodd at det kristne ville bli.
(Har du sett dem? De tråkker rundt med kors på halsen
også ber de ut i løseste luften, farr!)
Kjetteren sitter og spikker på kvist, han tenker på fremtiden
den kommer jo slentrende sikkert og visst, han vil ikke ha kristne i den.
De skamlegger alt som er moro og gøy, sånne strømminger vill han ikke se.
De flyr rundt med urgammelt tøys sprøyt og vas, ja fysja meg som han misliker.
CHORUS:
Strømninger, han hater de.
Strømninger, han hater de.
Strømninger, han hater de.
Han hater kristne strømninger.
x2
Kjetteren står opp å kikke seg rundt, han kan lukte kristenmann.
De koker i sinnet og bobler i bein, og hånda blir fattig på blod.
Sint som en stut slår han stampen i bakken og kauke et jegerbrøl.
Så blir han stille og sniker seg rundt og snuse etter kristenmannsblod.
En etter en, jakter han ned kristne,
sulten kan ikke visne.
En etter en, skal han kvele strømmen,
knuse Gude drømmen,
demme opp for disse.
CHORUS
Hei tjo og hoppsann kjetteren er lei.
(Det verste han vet var er når kristne er på vei.)
Hei tjo og hoppsann kjetteren er sur.
(Det verste han vet er når kristne er på tur.)
x2
(Ja men vil det faen meg ingen ende ta. Kjetteren brøle ut for han er ikke glad.)
Det tyter inn fra alle kanter igjennom hver minst sprekk.
Kjetteren finne fram øks og spåde han vil ha de kristne vekk.
Men strømmen er sterk og den tar ikke slutt han begynte å bli fortvilt.
Heldigvis får han en glitter idé og begynne å bygge en demning for.
CHORUS
Strømninger, han hater de.
Strømninger, han hater de.
Strømninger, han hater de.
Han hater kristne strømninger!
