Vi krangla og jeg tok en feig en
Jeg gikk aleine ut i regnet
Innbilte meg at jeg var ensom
Mens kanskje du satt hjemme og grein
For jeg er han som alltid går
Når jeg er tom for argumenter
Når jeg veit hva jeg har i vente
Er jeg han som alltid går
Men jeg er ikke han som slår
Selv om jeg har aldri så lyst
så gjør jeg ikke det
Bondeanger, beskyldende blikk og massiv uvisshet
Og er det noe du virkelig får høre
resten av ditt liv
Så er det det som starta som en løfta hånd
Og som på mystisk vis
ble et forsøk på å ta et liv
med en diger kjøkkenkniv
Da er jeg heller han som går
Selv om du kaller meg en feiging
En impotent og kjedelig treiging
er jeg heller han som går
Men jeg kommer jo igjen
Like sikkert som sola går ned
Så står jeg der flau i døra,
kanskje ikke med blomster
men et fårete smil og en påsa med pilsner
og er jeg heldig så
får jeg en klem og et kyss og full forsoning
mot et løfte om at hva det enn var så
skal det aldri skje igjen,
for jeg var visst jævla slem
og så er allting glemt til neste gang
For samma faen hva vi vil,
så blir det alltid en gang til
og like sikkert som at hun blir,
så er jeg han som alltid går
og noen syns hun er for snill
og andre trur det er et spill
Ifølge tradisjonen vår
så er jeg han som alltid går
