du lærte mæ det
å syng med
og æ kvelte dæ med
min trygghet
nu e du blitt rolig og forsiktig
og det at det e oss to e blitt uviktig
og æ merka at du klandra mæ
ingenting forandra sæ
og det e ikke rart vi blir sprø
det eneste vi egentlig får til e å dø
det bynn å kjennes ut som om vi lev i loop
og det e ikke rart vi blir sprø
for det eneste æ egentlig har lært
e at ingenting forandra sæ
ei kvilepute
lagd av eventyr
ytterst ute
e du en bedre fyr
du ropa at du elska livet
du elska i hvert fall det å si det
og ingen kan forander dæ
for ingenting forandra sæ
og det e ikke rart vi blir sprø
det eneste vi egentlig får til e å dø
det bynn å kjennes ut som om vi lev i loop
og det e ikke rart vi blir sprø
for det eneste æ egentlig har lært
e at ingenting forandra sæ
sjalusi vinn over lidenskap
og det å elsk dæ blir en vitenskap
æ blir urimelig, ska vite alt
de gamle plasteran vårres blir til salt
men det e kun du som kan gjør tvil til tru
og ut av ingenting smilte du
og det e ikke rart vi blir sprø
det eneste vi egentlig får til e å dø
det bynn å kjennes ut som om vi lev i loop
og det e ikke rart vi blir sprø
for det eneste æ egentlig har lært
e at ingenting forandra sæ