Ka do mærk venn æ tænke å dæ elle it?
Ga vie hvo manne gang do å hæ tænt å det
Æ hæ alle spue bar for å spø
så æ troe æ ve præu ‘et nå
Fø do forsvinne mer e dau som egåe
Ga vie hvem do æ
Nå hvo æ ti den æ gaun
Ga vie om do æ jen det helle ve glem end å haus
Å ga vie hvodan det æ
å bliu gammel uen mæ
Gør det lich så ondt som å bliu vausen uen dæ?
Hva så nå?
Hæ æ tænt kun for mæ selv
Lich som æ hæ tænt mæ it å gøe nau ve ‘et allichvel.
Som æ lichne dæ – det bliue kun vær’
for hve jennest dau som gæe
Æ præue it å se ette men hel it å la væe
Ga vie hvem do æ
Nå hvo æ ti den æ gaun
Ga vie om do æ jen det helle ve glem end å haus
Å ga vie hvodan det æ
å bliu gammel uen mæ
Gør det lich så ondt som å bliu vausen uen dæ?
Æ ka høe dæ rof ette mæ enno;
20 Prince å jen litte mælk, å så it så møje a’nt
Æ vil’ helle ha haj en stoen me dæ
end æ peng i min hand
Ga vie hvem do æ
Nå hvo æ ti den æ gaun
Ga vie om do æ jen det helle ve glem end å haus
Å ga vie hvodan det æ
å bliu gammel uen mæ
Gør det lich så ondt som å bliu vausen uen dæ?
