Jeg plukket en blomst
Så jeg tok den med hjem
Å jeg satte den i vann
Men den vil’ikke gro
Jeg hadde plukket en blomst
Så jeg tok den med hjem
Å jeg satte den i vann
Men da visnet den bort
Jeg plukket en blomst
(Jeg fanget et fugl)
Jeg tok den med hjem
(Jeg lukket den inn)
Jeg satte den i vann
(Je satt’n i bur)
Men den vil’ikke gro
(Men den vil ikke synge for meg)
Jeg hadde plukket en blomst
(Jeg har fanget et fugl)
Så Jeg tok den med hjem
(Jeg har lukket den inn)
Å Jeg satte den i vann
(Je har satt’n i bur)
Men da visnet den bort
(Å nå vil ikke synge for meg mer)
Hun var et nattdyr, kattedyr med nattesyn
Kroppen var så smidig og så myk at det var latterlig
Når hun dansa gjorde hun pornofilm til småtteri
Men hun var fortsatt søtere enn arabisk fuckings godteri
Hun hadde øyne som en soloppgang å våkne til
På tross at hun var dronning over alle nattens dronninger
Å Alle menn om de var bønner eller kongelig
Ble alle sammen lokket ditt av honningen
Men hun var nattergal, tvunget ut av sitt naturli’ habbitat
Å hun var ikke laget for no natta sang
Nei, hun var nattens barn, stakkars lille natte ravn
Alltid i støvletter, alltid fest og latter hele natten lang
Maskara med sovetroll, månestøv i overmold
Hun blomstrer bare i månestråler, vakre lille måneblomst
Men hun var altfor vill’ til å sove på no soverom
Om natta da tok jaktinstinktet over å…
Jeg plukket en blomst
(Jeg fanget et fugl)
Jeg tok den med hjem
(Jeg lukket den inn)
Jeg satte den i vann
(Je satt’n i bur)
Men den vil’ikke gro
(Men den vil ikke synge for meg)
Jeg hadde plukket en blomst
(Jeg har fanget et fugl)
Så Jeg tok den med hjem
(Jeg har lukket den inn)
Å Jeg satte den i vann
(Je har satt’n i bur)
Men da visnet den bort
(Å nå vil ikke synge for meg mer)
Hun var så morgenlur, en diamant i morgensol
Lyste opp mot lyset hun var langt ifra noen morgenfugl
Ei’ hun var overtrøtt, trengt’en liten morgenblund
Hun danset aldri rundt om morgenen hun
Da ble hun stillere, på en måte var hun mildere
Samtidig ble hun enda mer gåtefull og innestengt
Men så når månen steg på himmelen ble hun villere
Og plutselig forsvinner hun i skyggene, dødelig og snikene
Ingen hørte døden komme krypene,
men de som så den komme ville like det
Synet ville gripe dem, få dem til å løpe mot den frivillig,
nei ingen ville fryktet no så nydelig
Alle ville kjenne den, trangen til å være nære engelen,
å folk får lyst å lære seg å temme den
Selv om det vil brenne dem, stiger de som Ikaros mot himmelen
Fra henne er det ingen som kan redde dem
Jeg plukket en blomst
(Jeg fanget et fugl)
Jeg tok den med hjem
(Jeg lukket den inn)
Jeg satte den i vann
(Je satt’n i bur)
Men den vil’ikke gro
(Men den vil ikke synge for meg)
Jeg hadde plukket en blomst
(Jeg har fanget et fugl)
Så Jeg tok den med hjem
(Jeg har lukket den inn)
Å Jeg satte den i vann
(Je har satt’n i bur)
Men da visnet den bort
(Å nå vil ikke synge for meg mer)
Men den vil’ikke gro
(Å nå vil ikke synge for meg mer)
