Marceline:
Marceline, er det kun du og meg i vraket av vår jord?
En jente skjønner sikkert ikke sånne ord
Og jeg vet at du behøver meg her med deg
Men jeg mister meg selv og er redd du også vil miste meg
Magien holder meg levende, men det gjør meg helt gæren
Og jeg må passe på deg, men hvem passer på meg?
Du må tilgi meg for alt det jeg gjør
Når jeg ikke husker deg
Iskongen:
Marceline, jeg kjenner at jeg begynner å falle fra
Jeg husker ikke hva det var jeg sa
Men jeg kan minnes du ble trist og lei
Og det var kronas skyld, det va’kke meg
Iskongen og Marceline:
Magien holder meg levende, men det gjør meg helt gæren
Og jeg må passe på deg, men hvem passer på meg?
Du må tilgi meg for alt det jeg gjør
Når jeg ikke husker deg
Du må tilgi meg for alt det jeg gjør
Når jeg ikke husker deg
Da da, da da da da da
Da da, da da da da
Da da da da da da
